Esdras' slekt og Guds kall

1

Den andre boken til profeten Esdras, sønn av Saraias, sønn av Azarias, sønn av Helkia, sønn av Sadamias, sønn av Sadok, sønn av Akitob,

The second book of the prophet Esdras, the son of Saraias, the son of Azarias, the son of Helchias, the son of Sadamias, the sou of Sadoc, the son of Achitob,

2

sønn av Akias, sønn av Phinees, sønn av Heli, sønn av Amarias, sønn av Aziel, sønn av Marimoth, sønn av Borith, sønn av Abisei, sønn av Phinees, sønn av Eleazar.

The son of Achias, the son of Phinees, the son of Heli, the son of Amarias, the son of Aziei, the son of Marimoth, the son of And he spake unto the of Borith, the son of Abisei, the son of Phinees, the son of Eleazar,

3

Sønn av Aron, av Levi-stammen; som var fanget i landet mederne, i regjeringstiden til Artexerxes, kongen av perserne.

The son of Aaron, of the tribe of Levi; which was captive in the land of the Medes, in the reign of Artexerxes king of the Persians.

4

Og Herrens ord kom til meg og sa,

And the word of the Lord came unto me, saying,

Folkets synder og Guds vrede

5

Gå din vei, og vis mitt folk deres syndige gjerninger, og deres barn deres ondskap som de har gjort mot meg; så de kan fortelle det til sine barnebarn.

Go thy way, and shew my people their sinful deeds, and their children their wickedness which they have done against me; that they may tell their children's children:

6

For fedrenes synder har økt i dem: for de har glemt meg, og har ofret til fremmede guder.

Because the sins of their fathers are increased in them: for they have forgotten me, and have offered unto strange gods.

7

Er ikke jeg den som førte dem ut av Egypt, fra trelldommens hus? men de har vekket min vrede, og foraktet mitt råd.

Am not I even he that brought them out of the land of Egypt, from the house of bondage? but they have provoked me unto wrath, and despised my counsels.

8

Riv da håret av ditt hode og kast alt ondt over dem, for de har ikke vært lydige mot min lov, men de er et opprørsk folk.

Pull thou off then the hair of thy head, and cast all evil upon them, for they have not been obedient unto my law, but it is a rebellious people.

9

Hvor lenge skal jeg tåle dem, de jeg har gjort så mye godt mot?

How long shall I forbear them, into whom I have done so much good?

Guds tidligere velgjerninger og folkets glemme

10

Mange konger har jeg ødelagt for deres skyld; Farao med hans tjenere og all hans makt har jeg slått ned.

Many kings have I destroyed for their sakes; Pharaoh with his servants and all his power have I smitten down.

11

Alle nasjoner har jeg ødelagt for dem, og i øst har jeg spredt befolkningen i to provinser, selv Tyrus og Sidon, og har drept alle deres fiender.

All the nations have I destroyed before them, and in the east I have scattered the people of two provinces, even of Tyrus and Sidon, and have slain all their enemies.

12

Så tal derfor til dem og si: Så sier Herren,

Speak thou therefore unto them, saying, Thus saith the Lord,

13

Jeg førte dere gjennom havet og i begynnelsen ga jeg dere en stor og trygg vei; jeg ga dere Moses som leder, og Aron som prest.

I led you through the sea and in the beginning gave you a large and safe passage; I gave you Moses for a leader, and Aaron for a priest.

14

Jeg ga dere lys i en ildsøyle, og store under har jeg gjort blant dere; likevel har dere glemt meg, sier Herren.

I gave you light in a pillar of fire, and great wonders have I done among you; yet have ye forgotten me, saith the Lord.

Guds omsorg i ørkenen

15

Så sier Herren, de Allmektige, vaktlene var et tegn for dere; jeg ga dere telt for deres beskyttelse: likevel mumlet dere der,

Thus saith the Almighty Lord, The quails were as a token to you; I gave you tents for your safeguard: nevertheless ye murmured there,

16

Og seiret ikke i mitt navn for ødeleggelsen av deres fiender, men til denne dag mumler dere fortsatt.

And triumphed not in my name for the destruction of your enemies, but ever to this day do ye yet murmur.

17

Hvor er fordelene som jeg har gitt dere? da dere var sultne og tørste i ørkenen, ropte dere ikke til meg,

Where are the benefits that I have done for you? when ye were hungry and thirsty in the wilderness, did ye not cry unto me,

18

Og sa: Hvorfor har du brakt oss inn i denne ørkenen for å drepe oss? det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i denne ørkenen.

Saying, Why hast thou brought us into this wilderness to kill us? it had been better for us to have served the Egyptians, than to die in this wilderness.

19

Da hadde jeg medlidenhet med deres klager, og ga dere manna til å spise; så spiste dere englenes brød.

Then had I pity upon your mournings, and gave you manna to eat; so ye did eat angels' bread.

20

Da dere var tørste, lammet jeg ikke det som var i klippen, men delte det, og vann rant ut til dere var mette; for varmen dekket jeg dere med trærnes blader.

When ye were thirsty, did I not cleave the rock, and waters flowed out to your fill? for the heat I covered you with the leaves of the trees.

21

Jeg delte blant dere et fruktbart land, jeg kastet ut kanaaneerne, fereseerne og filisterne foran dere: hva skal jeg enda gjøre mer for dere? sier Herren.

I divided among you a fruitful land, I cast out the Canaanites, the Pherezites, and the Philistines, before you: what shall I yet do more for you? saith the Lord.

Guds skuffelse over folkets ulydighet

22

Så sier Herren, de Allmektige, da dere var i ørkenen ved elven til amorittene, tørste og spottet mitt navn,

Thus saith the Almighty Lord, When ye were in the wilderness, in the river of the Amorites, being athirst, and blaspheming my name,

23

Ga jeg dere ikke ild for deres spott, men kastet et tre i vannet, og gjorde elven søt.

I gave you not fire for your blasphemies, but cast a tree in the water, and made the river sweet.

24

Hva skal jeg gjøre med deg, Jakob? du, Juda, ville ikke adlyde meg: jeg vil vende meg til andre nasjoner, og til dem vil jeg gi mitt navn, så de kan holde mine lover.

What shall I do unto thee, O Jacob? thou, Juda, wouldest not obey me: I will turn me to other nations, and unto those will I give my name, that they may keep my statutes.

25

Siden dere har forlatt meg, vil jeg også forlate dere; når dere vil at jeg skal være nådig mot dere, vil jeg ikke ha barmhjertighet med dere.

Seeing ye have forsaken me, I will forsake you also; when ye desire me to be gracious unto you, I shall have no mercy upon you.

26

Når som helst dere roper til meg, vil jeg ikke høre; for dere har tilsølt hendene deres med blod, og føttene deres er raske til å begå drap.

Whensoever ye shall call upon me, I will not hear you: for ye have defiled your hands with blood, and your feet are swift to commit manslaughter.

27

Dere har ikke så mye som forlatt meg, men dere selv, sier Herren.

Ye have not as it were forsaken me, but your own selves, saith the Lord.

28

Så sier Herren, de Allmektige, har jeg ikke bedt dere som en far sine sønner, som en mor sine døtre, og en amme sine små barn,

Thus saith the Almighty Lord, Have I not prayed you as a father his sons, as a mother her daughters, and a nurse her young babes,

29

At dere skulle være mitt folk, og jeg skulle være deres Gud; at dere skulle være mine barn, og jeg skulle være deres far?

That ye would be my people, and I should be your God; that ye would be my children, and I should be your father?

Folkets frafall og konsekvenser

30

Jeg samlet dere, som en høne samler sine kyllinger under sine vinger: men nå, hva skal jeg gjøre med dere? Jeg vil kaste dere ut fra mitt ansikt.

I gathered you together, as a hen gathereth her chickens under her wings: but now, what shall I do unto you? I will cast you out from my face.

31

Når dere ofrer til meg, vil jeg vende mitt ansikt bort fra dere: for deres høytidsdager, deres nymåner og deres omskjærelser, har jeg forlatt.

When ye offer unto me, I will turn my face from you: for your solemn feastdays, your new moons, and your circumcisions, have I forsaken.

32

Jeg sendte dere mine tjenere profetene, som dere har fanget og drept, og revet kroppene deres i stykker, deres blod vil jeg kreve av deres hender, sier Herren.

I sent unto you my servants the prophets, whom ye have taken and slain, and torn their bodies in pieces, whose blood I will require of your hands, saith the Lord.

33

Så sier Herren, de Allmektige, deres hus er øde, jeg vil kaste dere ut som vinden gjør med halm.

Thus saith the Almighty Lord, Your house is desolate, I will cast you out as the wind doth stubble.

34

Og deres barn skal ikke være fruktbare; for de har foraktet min befaling, og gjort det som er ondt for meg.

And your children shall not be fruitful; for they have despised my commandment, and done the thing that is an evil before me.

Et nytt folk og fremtidens ledere

35

Deres hus vil jeg gi til et folk som skal komme; som, uten å ha hørt om meg, likevel skal tro på meg; til hvem jeg ikke har vist tegn, men likevel skal gjøre det jeg har befalt dem.

Your houses will I give to a people that shall come; which not having heard of me yet shall believe me; to whom I have shewed no signs, yet they shall do that I have commanded them.

36

De har ikke sett noen profeter, men vil likevel minnes sine synder, og erkjenne dem.

They have seen no prophets, yet they shall call their sins to remembrance, and acknowledge them.

37

Jeg tar til vitne nåden for det kommende folket, hvis små barn fryder seg i glede: og selv om de ikke har sett meg med kroppslige øyne, tror de i ånden på det jeg sier.

I take to witness the grace of the people to come, whose little ones rejoice in gladness: and though they have not seen me with bodily eyes, yet in spirit they believe the thing that I say.

38

Og nå, bror, se hvilken herlighet; og se folket som kommer fra øst:

And now, brother, behold what glory; and see the people that come from the east:

39

Til hvem jeg vil gi som ledere, Abraham, Isak og Jakob, Hosea, Amos og Mika, Joel, Obadja og Jona,

Unto whom I will give for leaders, Abraham, Isaac, and Jacob, Oseas, Amos, and Micheas, Joel, Abdias, and Jonas,

40

Nahum, og Habakkuk, Sefanja, Haggai, Sakarias og Malaki, som også kalles en Herrens engel.

Nahum, and Abacuc, Sophonias, Aggeus, Zachary, and Malachy, which is called also an angel of the Lord.